10 Myter om borettslag
1. Du eier ikke boligen din
Når du kjøper bolig i borettslag, blir du andelseier. Det betyr at du eier en andel av borettslaget som gir deg eksklusiv bruksrett til din egen bolig, det betyr det samme som at du eier boligen din. Det betyr også at du kan bruke fellesarealene sammen med de andre beboerne.
2. Jeg kan ikke leie ut
Det stemmer at det er begrensninger på utleie i borettslag, men det er likevel fullt mulig å leie ut boligen din. Dersom du har bodd i boligen din i minst ett av de siste to årene, kan du leie ut boligen i en periode på opptil tre år. Begrensingene på utleie i borettslag er der for å sikre et godt naboskap uten hyppige utskiftninger. Pluss at boliger ikke kan kjøpes kun for å leies ut, slik at forkjøpsretten blir misbrukt.
3. Jeg kan ikke pusse opp leiligheten min
Jo, du kan pusse opp. Det er du som disponerer boligen din, og velger selv når og hva du vil pusse opp i boligen din. Unntaket er hvis du skal gjøre innvendige ombygginger som griper inn i bærende konstruksjoner, felles rør, ledninger og anlegg. Bad og store oppgraderinger blir ofte gjort i fellesskap. Uansett om du skal pusse opp eller ikke så må du forholde deg til vedtektene til borettslaget
4. Du kan få bot for å ikke møte opp på dugnad.
I et borettslag er det et felles ansvar for vedlikehold, og de fleste borettslag har dugnad en til to ganger i året. Det er ikke dugnadsplikt, men dugnad kan være en fin anledning til å være sosial sammen med naboene dine. Du kan ikke få bot.
5. Jeg kan ikke ha hund i borettslag.
Det varierer. Noen borettslag kan ha regler om forbud mot dyrehold, eller som krever at dyrehold kun kan skje etter samtykke fra styret, andre steder går det helt fint. Sjekk før du kjøper hva som gjelder. Vedtektene blir alltid lagt ved prospektet for boligen.
6. Jeg får ikke skattefradrag på fellesgjelden
Du får skattefradrag på lik linje med selveier. Du får fradrag på din andel av fellesgjelden, dersom du har inntekt du betaler skatt av. I tillegg får du formue fradrag for din andel av fellesgjelden.
7. Felleskostnadene kan øke når som helst.
Til forskjell fra sameier så kan ikke et borettslag vedta at det skal gjøres en større, ekstraordinær innbetaling for å dekke felles utgifter. I borettslag betaler du for din andel av fellesgjeld og andre felles utgifter ved månedlig innbetaling av felleskostnader til borettslaget. Det blir sendt ut varsel dersom det er behov for å øke felleskostnadene. Skal det gjøres store jobber som krever stor økning av fellesutgiftene skal dette bestemmes på en generalforsamling.
8. Det er dyrt med fellesgjeld.
Når du kjøper bolig må du i utgangspunktet betale dokumentavgift til staten, og denne avgiften er på 2,5 prosent av omsetningsverdien. Denne avgiften slipper du å betale når du kjøper bolig i borettslag.
En andelsleilighet i et borettslag finansieres vanligvis i to deler: ved innskudd og fellesgjeld. Innskuddet må du stå for selv. En del av beløpet du kjøper boligen for, er del av borettslagets fellesgjeld. Dette står tydelig i prospektet/prissettingen.
Fellesgjelden er et langsiktig lån tatt opp av borettslaget, med pant i eiendommen. Du betaler renter og avdrag for din del av fellesgjelden gjennom de månedlige fellesutgiftene.
Det er også noe som heter IN ordning (individuell nedbetaling). Det betyr at du i en del borettslag kan velge å betale ned din andel av fellesgjelden om det er hensiktsmessig for deg. Les mer her
9. Alle borettslag har høye felleskostnader.
Felleskostnadene i et borettslag inkluderer ofte utgifter til for eksempel vedlikehold, TV og internett, forsikringer, snøbrøyting om vinteren, samt din andel av borettslagets utgifter til kommunale avgifter. Dette gir deg som andelseier forutsigbare, faste utgifter. Dersom du splitter opp alle kostnadene som dekkes av felleskostnadene når du for eksempel bor i enebolig, blir summen antageligvis høyere enn i et borettslag. Borettslaget via boligbyggelaget har gode stordriftsavtaler.
Du betaler også ned på din andel av borettslagets fellesgjeld gjennom felleskostnadene hver måned, med mindre du bor et sted der det er avdragsfrihet en periode. Hvor mye fellesgjeld borettslaget har kan du sjekke før du kjøper bolig. Du kan også undersøke om borettslaget har planer om å gjøre større oppgraderinger eller vedlikehold, noe som kan føre til en økning av felleskostnadene.
10. Jeg kan skaffe bedre avtaler selv
Det kan selvsagt stemme, men for de fleste så er de avtalene du får tilgang til via boligbyggelaget mer gunstig enn de du klarer å få selv. Tenk på hvor mange som står bak hver avtale. Når det gjelder renter, så skal det mye til at unge førstegangskjøpere får like gode vilkår som borettslaget, og det gjelder nok også for en del andre grupper.
Les også, hvorfor har felleskostnadene økt
Illustrasjonsfoto: Dugnad, Nadia Frantzen
