På rundtur i Poesiparken med Poesiparkens far
Hva om de prøvde å få til noe lignende i Larvik? La dikt og litterære sitater prege byen? Rett og slett skape en stille røst i bybildet, poesi til refleksjon og inspirasjon?
- Næringslivet har omfavnet idéen, forteller Jacoby, - når vi ber om støtte, er det til og med noen som bidrar med mer enn det vi søker om. I tillegg bidrar både kommuner og privatpersoner. Han smiler. Og det er vi selvfølgelig veldig glade for, for uten lokalt engasjement og økonomisk støtte hadde det ikke vært mulig å gjennomføre dette. Vi rusler langs Revstien, der det finnes hele sju installasjoner. En av de nyeste er et utdrag av Halldis Selv er Louis Jacoby veldig opptatt av å få fram at han langt fra er alene om å både brenne og jobbe for Poesiparken. Han har både med seg Poesiparkens styret og medlemmene i Poesiparkens venner. Men beskjedenheten på egne vegne til tross; ideen var hans.
Og siden Jacoby er en svært engasjert – og antagelig også ikke så rent lite sta person, var det ikke langt fra tanke til handling. Han fikk med seg næringslivet og kommune, og 10.05.2006 ble Poesiparken realisert som et kommunalt ledet prosjekt. Målet var stort; å gjøre Larvik til Poesiby nummer 1 i Europa.
I dag er de på god vei. Poesiparken består nå av hele 69 installasjoner (per 2017), og går man en runde rundt i byen, så vil man stadig kunne oppdage poesi på både godt synlige og litt mer bortgjemte steder. Skrevet på plexiglass og glass, på stein, metall og mur. Moren Vesaas dikt, «Ung son», plassert slik at ordene harmonerer med vannet som skiller Revstien fra stranden på den andre siden. Alle diktene er selvfølgelig grundig evaluert på forhånd. De skal være skrevet av etablerte kunstnere, teksten skal passe til omgivelsene, og de skal være varierte, slik at alle skal kunne finne noen favoritter. Derfor inneholder Poesiparken alt fra små, korte aforismer, til storverk skrevet av nordens største poeter.
- Vi vil også gjerne ha forslag fra publikum, forteller Jacoby. - Alle som har en god idé til en installasjon – et dikt, et sitat og en plassering – kan sende oss forslag for vurdering. Vi har opprettet en poesigruppe som går igjennom alle forslagene vi får. Noen ganger er det likevel helt spesielle hensyn å ta, der diktene skal hogges i stein, må teksten også passe steinen. Det er ganske artig, sier han og ler. – Å finne et langt, tynt dikt, til en lang, tynn stein ...
I tillegg er det noen ekstra utfordringer med kunst som skal stå ute, den skal helst tåle både vær og vind. Og personer som gjør hærverk...
Selv går han gjerne en runde innimellom og sjekker at alt er som det skal, har gjerne med en klut og rengjør der det trengs, slik at bokstaver, ord og poesi skal være godt leselig. Stoltheten er tydelig når han viser meg rundt.
En av de nyeste installasjonene er Kjærlighetstunellen, undergangen ved Farris Bad. Jacoby leser de forskjellige kjærlighetsdiktene høyt – fra Bibelens lovsanger til Bjørn Eidsvågs «Mysteriet deg», med en stemme så behagelig at det er synd at jeg ikke kan dele lydopptaket med dere. Men som en trøst, alle installasjonen har en QR-kode, slik at man ved hjelp av mobiltelefonen kan få vite mer om diktet.
Parken er stadig i utvikling, og nye installasjoner ar allerede under planlegging. Oppdatert oversikt finnes på nettsiden Poesiparken. no. Poesiparkens far nøler allikevel ikke lenge, når jeg spør om han har noen personlige favoritter. - Jeg har flere. «Til hjertene» av Gunnar Reiss-Andersen er jo fantastisk vakkert. Og Hans Børlis dikt, «Poesi», beskriver jo virkelig hva poesien egentlig handler om
POESI
Hva poesi er ?
Spør vinden,
spør tranene ved nattsjøen, spør
en talgstripet gammel lysestake
som svarer deg med stillhet:
Poesi er det ene:
at du lever.
Og overvinner Døden
hver jordisk dag.
Tro ikke et øyeblikk at
du makter det
hvis ikke skosnutene dine
fikk mørke strimer av doggvått når
du går over grønnsværet om morgenen,
hvis ikke jentene på bussholdeplassen sto der
med munnvikene omspunnet av smil, hvis ikke
rugbrødet i frokostpausen hadde en smak
av auguststillhet og mysterium,
hvis ikke …
Hans Børli
Ung son (utdrag)
Vi veit vel båe at straumen som skil oss
kan enno bli breiare tid for tid.
Men aldri så brei at eg ikkje skal høyre,
her på mi strand, når det ropar frå di.
Halldis Moren Vesaas
Vi har alt,
men det er også alt vi har
Ole Paus
På trykk i LABO-magasinet nr 3-2017 Tekst og foto Myriam Bjerkli.
