Gir livskvalitet å bidra
Det er omkring 80 frivillige tilkoblet Furuheim dagsenter, i tillegg til måltidsvenner og besøksvenner. Kulturkalenderens daglig leder Torgunn Refvem Kristiansen legger frem viser gjennomgående uker med tre til fem hyggelige aktiviteter – hver uke.
- Vi er en fast pensjonistgjeng som stiller som turfølge hver mandag og tirsdag. Mandagene er det bare damer, men de har med seg mannfolk på tur, forklarer Øyvind Gran og det humres godt rundt bordet.
Fv.: Per Einar Dypvik, Torgunn Refvem Kristiansen og Einar Moe
Noen synes det er godt med turfølge, andre kan trenge hjelp med en rullestol, men alt i alt er det verken viktig eller helt enkelt å peke ut hvem som får hjelp og hvem som er hjelper, er de enige om.
Det har vist seg å være et kretsløp dette.
- Jeg har vært frivillig i mange år, og nå har jeg avansert til også å bo her, smiler Einar Moe og nikker i retning av omsorgsboligene tilknyttet Furuheim. I tillegg til å kose seg i nærområdet med turgjengen, er Einar fast inventar når det er allsang på fredager.
- Jeg pleide å synge i Kvelde blandakor, forteller han, og setter pris på fast allsang hver fredag.
- Det er styreleder i Prinsekvartalet, Jos Baay som holder i Allsang i Vinterhagen, sier Tor Bjørvik. Det er kjappe kommentarutvekslinger og festlig samtale rundt bordet i solen utenfor Furuheim.
32.000 timer frivillighet
Frivillighetskretsløpet på Nanset starter allerede med all-idretten som man kan delta på fra 4-års alder.
- Vi klarer jo ikke si nei heller, så da enda yngre søsken var med og ventet på de 4-årige eldre søsknene på all-idretten, så laget vi et tilbud for disse helt yngste også, Øyvind må le når han forteller om hvordan det ene har tatt det andre.
- Deretter følger all lag-idrett. Det er der den største timemengden av frivillighet ligger, på trenere og lagledere, ofte foreldre, forteller han videre, men så kan vi pensjonister trå til igjen; «Etter skoletid» er et tilbud til 5. og 6. klasse med base fra Nanset Idrettsforening. Her har vi en gradert stilling på drift og har vært veldig heldige med Trude Aas som står i den, men øvrig drift og ressurser samt oppussing av lokaler og sånn er på frivilligbasis.
Per Einar Dypvik og Øyvind Gran har invitert inn til nyoppussede, flotte lokaler ved idrettsanlegget.
Her er også ungdommer som stiller frivillig opp for de yngre, være seg som hjelpetrenere, dommere eller også mentorer.
- Nanset IF er organisert med et hovedstyre av godt voksne mennesker. De yngre voksne er i større grad i aktivitetene. Det meldes inn ulike behov og ønsker, og så forsøker vi som ikke lenger har vanlig jobboppmøte å bidra der det trengs. På tvers av oss eldre er det masse kompetanse, vet de.
F v.: Evelyn C. Mikkelsen, Mie L. G. Holm, Mina Schou-Rismyhr og Kamilla El Astri
32.000 timer i året; 18 fulle stillinger, kan nærområdet Nanset dokumentere at utføres i frivillighet.
- Vi trenger nyutdannede pensjonister!, annonserer Øyvind med et bredt smil: - Og man trenger ikke være fra Nanset. Selv er jeg bykatt fra øvre del av Byskogen, sier han.
All innsats teller
- Tenk, før i tiden så stod idrettsanleggene mørke, tomme og ubrukt på dagtid. Nå er det fast morgenkaffe med pensjonistene, variasjon av pensjonistaktiviteter gjennom ukedagene, utover formiddagene er skoleungene her og deretter følger treninger på ettermiddag og kveld, Per Einar og Øyvind hviler blikket utover idrettsanlegget hvor det myldrer av unger i lek og samvær.
Da man pusset opp sist ble det etablert rom og fasiliteter som skal imøtekomme alle.
Det er tilgang på fagekspertise, men vel så viktig innsats.
- Jeg fikk tilnavnet Isolator, for jeg ble veldig god på å dytte på plass isolasjon, smiler Per Einar lunt. I siste runde med oppussing fikset pensjonistene både gamingrom, store, sosiale spillebord og gode matplasser.
Nærmiljøet på Nanset utgjør en liten landsby i Larvik. Her samarbeider frivillighet, idrett, korps, kirke, kommune, eldresenter og skole. Aktiviteter og bistand koordineres og det bygges trygghet og tilhørighet – gjennom et livsløp.
Å bidra gjør godt
Navet for mye av frivilligheten befinner seg tilknyttet Nanset IF.
Per Einar har nærmest glidd inn i gruppen:
- Jeg sklei vel egentlig inn via skigruppen – men jeg har aldri gått på ski med dem!, både han og Øyvind skoggler.
I dag kan han i sannhet svare om noen spør hvordan han kom med, at han kom på sykkel. Nå er han del av sykkelgruppen.
- Det var sånn jeg ble fanget opp av gjengen her. Via trening og sykkel, da jeg for 20 år siden gikk gjennom en litt vanskelig periode, forteller han.
- Å få være del av frivilligheten og utgjøre en ressurs for andre gjør at man føler seg levende. Man betyr noe for noen. Det ble enda viktigere etter kona mi gikk bort for noen år siden, deler han.
Tekst og foto: Karianne Dancke
