Dyr i borettslag og sameier

Noen ønsker seg tre egne katter, mens andre mener at katter ikke har noe i et borettslag eller sameie å gjøre.

Noen boliger egner seg godt for dyr, mens andre boliger er utformet slik at dyreholdet lettere er til sjenanse for naboene. Dyr frembringer følelser og det kan oppstå konflikter.

ORDENSREGLER OM DYR
Borettslag og eierseksjonssameier kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Reglene kan inneholde bestemmelser om dyrehold, og sier gjerne om det er tillatt med dyr eller ikke, at man må søke styret om å ha dyr, og at de som har hund må holde den i bånd og plukke opp etter den. Dersom ordensreglene (eller vedtektene) ikke inneholder noen bestemmelser om dyrehold, er det i utgangspunktet tillatt med dyr. Selv om det er tillatt med dyr, må det tas hensyn til andre beboere i borettslaget ved å følge vanlige regler for skikk og bruk.

KAN DYR FORBYS?
Ja, det er ingen ubetinget rettighet å kunne ha dyr i et borettslag eller sameie. På den andre siden er et forbud heller ingen garanti for at det ikke vil komme dyr hos noen av beboerne. Det følger av borettslagsloven §5-11(4) og eierseksjonsloven §19(6) at det kan vedtas et forbud mot dyrehold, men at forbudet kan ikke være absolutt. Dersom en beboer har «gode grunner» for å ha dyr, og dyret ikke er til «ulempe» for de øvrige beboerne, har beboeren rett til å ha dyr. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert tilfelle.

Hva er gode grunner? Hva som oppleves som en god grunn til å skaffe seg et dyr er svært subjektivt, men det må noe mer til enn kun et ønske om å ha et dyr. Forarbeidene til lovene viser til at en god grunn er en blind eller svaksynt som trenger førerhund. Dette er en svært opplagt god grunn til å ha dyr, men også sosiale og velferdsmessige hensyn kan være gode grunner. Anskaffelse av dyr for å lette en vanskelig livssituasjon, ensomhet, eller behov for trygghet kan være en god grunn.

Ulemper
 Ulemper for andre beboere kan for eksempel være støy fra bjeffing eller at katten gjør fra seg på steder som er til sjenanse for naboene. Noen kan ha en sterk frykt for hunder, mens andre kan være allergiske. Det er ikke regnet som en ulempe i lovens forstand å mislike dyr eller å ha et ønske om å ville holde borettslaget eller sameiet fritt for dyr.

Søknad til styret Det er styret som avgjør søknader om dyrehold. Det skal foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle der de gode grunnene til søkeren veies opp mot ulempene for de øvrige beboerne. En søknad om dispensasjon fra et forbud bør inneholde opplysninger både om dyret og de gode grunnene. En nabo med redsel for hunder eller allergi vil kanskje oppleve en forskjell i redsel eller allergisk reaksjon avhengig av hundens rase, størrelse, lynne, pels osv. Dersom det er viktig for søkeren å ha dyr, må andre tåle en viss ulempe, men dersom andre beboere blir utsatt for stor ulempe, vil styret kunne avslå søknaden. Man kan tenke seg at det ville være tilfelle der allergikeren må flytte dersom en ny beboer får ha med seg sin hund ved innflytting. Anskaffelse av et dyr som kun er inne (innekatt, hamster, marsvin o.l.) trenger ingen gode grunner, og vil være tillatt til tross for regler om forbud så lenge dyret ikke er til ulempe for andre beboere.

REGLENE KAN ENDRES
Styret, generalforsamlingen eller sameiermøtet som har vedtatt reglene om dyrehold kan også endre reglene. Et nyinnført forbud vil kun gjelde for fremtidige søknader. Det kan ikke kreves at dyr som allerede er lovlig anskaffet blir fjernet som følge av regelendringen. Et forbud kan også fjernes. Forbudet kan for eksempel erstattes med regler om hvordan man skal ta hensyn til andre beboere når man har dyr, at det skal søkes/meldes til styret før anskaffelse og kanskje en begrensning i antall dyr pr. bolig.

UNNGÅ KONFLIKTER
 Sjekk alltid reglene for dyrehold der du bor eller ønsker å flytte inn. Søk styret om tillatelse før du skaffer deg dyr dersom borettslaget eller sameiet har regler som tilsier det.

LABO magasinet - Merete Tholfsen, redigert av Janne Balberg Kvisvik sept 2020